Gå til hovedinnhold

Innlegg

Katalogisering

En stor boksamling blir fort uoversiktlig. Hvor mange mennesker med 500+ titler i hyllene sine kan på stående fot finne frem til alle titlene som omhandler et bestemt emne, eller er skrevet på et bestemt språk? Man kan tross alt vanskelig sortere samlingen etter flere systemer samtidig - enten må titlene stå alfabetisk eller tematisk, og det meste av informasjonen en bok rommer, står tross alt ikke på omslaget. Det er i slike tilfeller et katalogiseringsprogram er en uvurderlig ressurs: noen få timers arbeid og relativt beskjedne utlegg til programvare er alt som skal til, og jo før du starter, jo bedre: det tar noen minutter å legge inn en ny bok, men å legge inn hundrevis på en gang er ganske kjedelige greier, så jo lengre du venter, jo verre blir jobben. Trykk på bildet for å se det i full størrelse! Katalogiseringsprogrammet jeg bruker, heter BookCollector (kreativt navn!), og kommer fra selskapet Collectorz. De produserer lignende programvare for en rekke medier, men etterso...

Bokhandeltips

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her på Leselyst, og grunnen er, ironisk nok, at jeg skriver masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap. Det er altså lesing og litteraturanalyse som holder meg unna å lese og blogge om det jeg leser... For øyeblikket lever og ånder jeg Dracula , og har nå skaffet til veie rundt 50 titler jeg mener er relevante for oppgaveskrivingen, i tillegg til å ha lastet ned enda flere artikler fra JSTOR og lignende tidsskriftarkiver hvis samlinger er tilgjengelige for alle som er tilknyttet UiO, så jeg har flust å henge fingrene i, og beklageligvis lite å anmelde og kommentere. I fravær av mer interessant informasjon kan jeg i det minste opplyse om at Amazons utlånstjeneste for Kindlebrukere er åpen for nordmenn, hvilket betyr at man kan ha boken på sitt lesebrett (eller på sin datamaskin) i et begrenset tidsrom og betale for hvor lenge man ønsker å ha den, fremfor å betale full pris for noe man bare ønsker å kikke i. I tillegg anbefaler jeg alle som vur...

Arundhati Roy: The God of Small Things

Indiske Arundhati Roy vant Booker-prisen for debutromanen sin i 1997, og har siden ikke utgitt flere romaner. Det synes jeg er fryktelig synd, for den damen kan virkelig skrive! Jeg falt pladask for The God of Small Things nesten med det samme jeg åpnet den, og forelskelsen varte boken ut og vel så det. Roy leker med språket  på en måte jeg aldri tidligere har vært borti, og bruker det aktivt for å tegne et bilde av noen få uker på slutten av 60-tallet da en indisk-engelsk jente kom på besøk til sin indiske familie sammen med sin engelske mor mens hennes indiske tante gjorde noe hun ikke burde gjort. Fortellingens hovedpersoner, de toeggede tvillingene Rahel og Estha, lever i en verden av baklengslesing, hull i universet formet som den australske misjonæren Miss Mitten som ble overkjørt av en ryggende bil, røde solbriller og Elvisfrisyrer i en liten landsby i den indiske delstaten Kerala. De er to helt vanlige men også veldig spesielle barn som får både virkeligheten, familien og ...

Gaute Heivoll: Kongens hjerte

Kongens hjerte av Gaute Heivoll er den andre og siste boken jeg anmelder for Ark bokhandel i forbindelse med Lesevenn-konseptet deres. Dette er en relativt kort og lettlest roman, men den er også tung, fordi handlingens luftknappe handling har fått sette sitt preg på selve teksten. Boken handler om en far og en datter som lever på slutten av 1700-tallet. Datteren er ti år og er rammet av radesyke, en epidemi som rammet svært mange mennesker på Sørlandet, og som man idag ikke vet hva var, fordi datidens syn på sykdom og medisin var så anderledes fra nåtidens. Det er mulig at radesyken var flere forskjellige lidelser med lignende sykdomsforløp, og både lepra (spedalskhet) og syfilis har vært trukket frem som mulige "syndere" (se http://snl.no/.sml_artikkel/radesyke og http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Litt-av-hvert/Radesyke ). Nuvel. Det kommer frem av fortellingen at faren allerede har mistet sin kone og eldstedatteren Siri i...

Helga Flatland: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake

La oss begynne med begynnelsen (og når vi er ferdig, slutter vi!). Tittelen, Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. , rommer utrolig mye. Den alene forteller hva romanen om, uten å skrike det til en potensiell leser. Den insiunerer. Den forvirrer også, ihvertfall for mitt vedkommende. Jeg har hittil omtalt boka som Ingen vil hjem. Alle vil tilbake , Alle vil tilbake. Ingen vil hjem og Ingen vil tilbake. Alle vil hjem . Det er litt vanskelig! Men den formidler uansett fortellingens tema: Alle lengter hjem. Hjem til mor og far, hjem til barndomshjemmet, til trygghet og stabilitet, til det som kjennes trygt og godt. Problemet er bare det at det noen ganger skjer ting som gjør turen hjem får en bismak. For "hjemme" eksisterer ikke i et vakuum, og den virkeligheten "hjemme" tilhører, kan være både vond og vanskelig. Å reise hjem er dessuten en tidsreise. Man reiser tilbake til barndommen eller til sitt siste besøk. Uansett om man  har vært borte i to uker eller to år, for...

George Orwell: 1984

Inntil jeg begynte å lese 1984 (også kjent som Nineteen Eighty-Four ), hadde jeg skremmende små kunnskaper om både Orwell og klassikeren hans. Jeg visste at han hadde skrevet Animal Farm , som jeg forøvrig ikke har lest ennå, og jeg visste at handlingen i 1984 utspilte seg i nettopp 1984, årtier (tre og et halvt, for å være presis) etter at romanen ble skrevet. Science fiction, altså. Etter å ha lest forordet i Kindleutgaven min hadde de fleste av fortellingens høydepunkter blitt avslørt, og jeg var dessuten ganske skeptisk til det hele. En ting er å overbevise leseren om at en fiktiv fremtid kan bli virkelig, noe ganske annet er å overbevise ham om at fortiden var anderledes enn den var. Med mindre man faktisk lever i den virkeligheten som Orwell beskriver. Da kan det gjøres med den største letthet. Hovedpersonen i 1984 er Winston Smith, stedet er London og året er 1984. Winstons verden skiller seg imidlertid dramatisk fra vår: etter en revolusjonstid i perioden etter 2. verdenskri...

Lesevenn hos Ark!

Hei, dere! Jeg er blitt plukket ut som lesevenn for bokhandelen Ark, hvilket vil si at jeg snart mottar en bok fra dem i posten, som så skal leses og anmeldes her på bloggen! Håper det kan gi meg et velfortjent spark bak - jeg har jo skrevet så lite her! Det har selvfølgelig å gjøre med at jeg har så mye å gjøre og føre, og da blir det lite tid til lesing av ting utenfor pensum, og hittil har pensum kun vært et par skuespill (dog i ulik språkdrakt - leste nylig Bjørnsons "En Fallit" på tysk, et språk jeg ikke kan... Skuespillet i seg selv er forøvrig lesverdig, og er tilgjengelig bl.a. gjennom Dokumentasjonsprosjektet ) og litteraturteori. Det lar seg vanskelig anmelde! Har dog planer om å skrive litt om Anil's Ghost av Michael Ondaatje snart - må bare finne ut hvor i all verden jeg lagret notatene mine om den hen...