Leselyst: en litteraturblogg

Denne barne- og/eller ungdomsboken av Atla Lund kom ut i 1995, og handler om å være barn i Norge under 2. verdenskrig. Selv fant jeg den i skolebiblioteket da jeg var 10-11 år, og klarte heldigvis å spore den opp hos et antikvariat for noen år siden. Det som gjør Aldri gi opp håpet så spesiell, er den detaljerte beskrivelsen av det å være barn under krigen. Lund skriver som et barn i den forstand at hovedpersonen, Jekaterina, fremstår som realistisk og nær - hun er et barn som snakker til barnet i leseren, appellerer til de samme redslene og gledene som alle kjenner fra sin egen barndom. Det eneste som er anderledes, er at Jekaterinas redsler og gleder var så uendelig forskjellige fra dem som har preget dagens barn og ungdom. Kanskje er det dét som gjør fortellingen så sterk og virksom? Som barn aksepterer og absorberer vi verden med en åpenhet vi avlærer oss senere i livet, vi føler ting istedenfor å se dem. Dermed blir barnets fortelling om å oppleve krigen, selv uten å bli deporter...

Tenkte jeg skulle åpne med en gammel skatt jeg har arvet etter moren min. Den er ikke akkurat lett å få tak i nå for tiden, men mange barn av 50- og 60-tallet har den nok stuet vekk, så det er bare å angripe mødre og tanter! Boken det er snakk om, er Frøken Askeladd av Ebba Haslund. Den ble utgitt første gang i 1953, og handler om Kari som har flyttet til et nytt sted og sliter med å få venner på den nye skolen sin. Hun blir derfor glad når klassens kuleste jente, Anne-Lise, inviterer henne i bursdagen sin, men gleden svinner like fort når hun får høre at hun bare ble invitert fordi Anne-Lises mor insisterte på at alle skulle få komme. Livet er med andre ord vanskelig for Kari! Vanskeligere skal det imidlertid bli, for en natt vekkes hun av dragen tante Fanny (noe jeg synes er rasende festlig, ettersom moren min hadde en tante med samme navn. Heldigvis stopper likhetene der!) som påpeker at hun er forsinket til prinsessens ball. I siste liten får hun Kari kledd ut som en slags kvin...