
The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry handler ikke om en religiøs pilgrimsferd, men snarere om en reise i seg selv. Men fortellingen om Harold er absolutt ingen hyllest til individualismen, nei, Harold går ikke for seg selv, men lik en pilgrim som går til et fjerntliggende hellig sted for å gjøre bot for sine synder, søker også Harold å gjøre bot for sine feiltrinn - ikke for å blidgjøre en gud, men for å redde en liten kvinne som var hans venn, og som han sviktet. Fortellingen om Harold er til tider morsom, ofte trist, og konstant en påminnelse om at vi mennesker må se hverandre og lytte, at vi må være sterke for hverandre, men også våge å være svake i våre møter med andre. Ellers kan vi gå glipp av store opplevelser, miste det vi elsker mest av alt eller miste oss selv.
Men skulle vi mislykkes totalt kan vi kanskje gjøre som Harold og stikke føttene i seilerskoene og gå, og kanskje, gjennom å trå opp nye stier, finne tilbake til det stedet vi var før vi gikk oss vill fra?
Bør du la deg sjarmere av Harold? Ja! La deg sjarmere og hei ham fremover!
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, kommentarer, supplerende informasjon og alt annet som er relevant og formidles i en ålreit tone. Usaklige, frekke og ufyselige kommentarer vil bli slettet.