John Green: Paper Towns

Da jeg falt innunder kategorien "ungdom", skydde jeg ungdomsbøker som pesten. Unntatt Harry Potter, vel å merke. Jeg syntes det var særdeles underlig at arvtagerne til min barndoms helter var A4-karakterer uten dybde, fortalt som til et lite barn. Jeg lot derfor Tatt av vinden, Røtter, Sofies verden og Ambjørnsens bøker om Elling følge meg inn i de tidlige tenår, og ga opp ungdomslitteratur for godt. Trodde jeg. Men kanskje var det J.K. Rowlings trollmann som ga meg håp? Som fortalte meg at fortellinger som kan fenge alle aldersgrupper ikke var gått i glemmeboken likevel? For hva er det som gjør "Løvenes Konge" til en vidunderlig film, og som gjør bøkene om Mormor og de åtte ungene underholdende for både mormor, mor og 1,78 barn? Jo, det er dybde. For det bør egentlig være en langt større litterær bragd å skrive en god barnebok enn en god voksenbok. En god fortelling som både kan fenge 5-åringen, 15-åringen og 50-åringen  må være som en løk (eller et troll) : Den må ha flere lag. Ulike lesere kan kanskje få ulikt utbytte av den samme teksten, og kanskje overse ting som er betydningsfulle for andre, men de leser den samme fortellingen og den samme moralen. En bok skrevet for voksne har sjelden stor appell hos barn fordi den handler om de voksnes verden, de voksnes referanserammer og problemer, men en god barnebokforfatter kan spinne dette inn i sin barneroman og skape en realistisk handling for store og små.
Så Harry Potter ga meg håpet tilbake, og jeg har over noen år hatt i bakhodet at jeg burde gi ungdomslitteraturen en ny sjanse, og nå har jeg endelig gjort det!

Forfatteren som fikk åpne ballet var John Green. Han har siden 2007 produsert en videoblogg på YouTube sammen med sin bror, Hank Green, og kanalen deres, VlogBrothers, har for øyeblikket 875 371 abonnenter. Jeg vil anbefale alle å ta en titt inn i den vidunderlige verden som brødrene Green og deres tilhengere (Nerdfighters) har skapt. De er fornuftige og rasjonelle og skaper engasjement rundt viktige veldedige formål, men samtidig bruker de mye tid på å være morsomme og tullete. De er ganske enkelt veldig menneskelige og veldig fantastiske.

John Green er altså forfatter, og har skrevet fire ungdomsromaner; Looking for Alaska  (2005), An Abundance of Katherines (2006), Paper Towns (2008) og The Fault in Our Stars (2011), og ellers bidratt i en novellesamling og skrevet Will Grayson, Will Grayson (2010) sammen med David Levithan.
De fire romanene han har den hele og fulle ære for fant veien til min bokhylle denne julen, og i natt leste jeg Paper Towns. Kanskje ikke verdens beste tidspunkt å lese ut en bok på, men jeg klarte ganske enkelt ikke å legge den fra meg, så i overkant av 300 sider og i underkant av 4 timer etter at jeg åpnet den, sa jeg farvel til Quentin Jacobsen og Margo Roth Spiegelman.

Paper Towns er en underlig bok fylt av humor,triumf, glede og frykt, og den fremste ideen Green presenterer er at vi alle har svært lett for å gjøre menneskene rundt oss til ideer istedenfor å se dem som nettopp mennesker. Vi bruker oss selv som mal og tolker alle andre ut fra hvor godt de passer inn i vår oppfatning av rett og galt, og ser kun de aspektene ved menneskene rundt oss som har en direkte innvirkning på oss selv.

Og Paper Towns kan leses av både ungdom og voksne, såfremt voksne lesere aksepterer de barnsligheter som må påregnes når de fleste karakterene er tenåringer. Og for alle som vil kalle seg en Nerdfighter er det å lese Greens bok en svært spesiell opplevelse. De to brødrene har snakket til hverandre gjennom YouTube i seks år nå, og det skal ikke så mange episodene til før man føler at man kjenner disse vilt fremmede amerikanerne. Det er omtrent som å lese en lang skolestil skrevet av en klassekamerat, bortsett fra at det faktisk er fornøyelig lesing. Man kjenner igjen språkføring, smiler hver gang ordet "awesome" brukes, ser forfatterens egen samling av svarte julenisser bli overdrevet og ler for seg selv når Q får øye på "The Great White Wall of Cow" (bør kunne leses som en referanse til Moby Dick og kaptein Ahab, som Q uten særlig innsikt i historien bestemte seg for at var en helt, og som, lik Q, bega seg ut på en farefull ferd på jakt etter en idé), og tankene går hen til Greens kufigur med denne påskriften som Bubbles the Nerdfighting Puppy (West Highland white terrieren Willy) gnagde istykker.

Så sett igang: se noen (aller helst alle) episoder av VlogBrothers, vær en Nerdfighter og les Paper Towns! Det er virkelig verdt det!