Gå til hovedinnhold

Helga Flatland: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake


La oss begynne med begynnelsen (og når vi er ferdig, slutter vi!). Tittelen, Alle vil hjem. Ingen vil tilbake., rommer utrolig mye. Den alene forteller hva romanen om, uten å skrike det til en potensiell leser. Den insiunerer. Den forvirrer også, ihvertfall for mitt vedkommende. Jeg har hittil omtalt boka som Ingen vil hjem. Alle vil tilbake, Alle vil tilbake. Ingen vil hjem og Ingen vil tilbake. Alle vil hjem. Det er litt vanskelig!
Men den formidler uansett fortellingens tema: Alle lengter hjem. Hjem til mor og far, hjem til barndomshjemmet, til trygghet og stabilitet, til det som kjennes trygt og godt. Problemet er bare det at det noen ganger skjer ting som gjør turen hjem får en bismak. For "hjemme" eksisterer ikke i et vakuum, og den virkeligheten "hjemme" tilhører, kan være både vond og vanskelig. Å reise hjem er dessuten en tidsreise. Man reiser tilbake til barndommen eller til sitt siste besøk. Uansett om man  har vært borte i to uker eller to år, fortsetter man på mange måter der man slapp. "Hjemme" har sin egen tidsregning, sin egen dimensjon, er en separat virkelighet, og når denne blir vond eller vanskelig, får man et problem. De fleste er avhengige av å kunne reise hjem, men hvordan skal man orke å dra tilbake til det vonde?

Egentlig vil jeg ikke si noe mer om boka. Virkelig! Den har fascinerende sårbarhet og gratie over seg som slår imot deg når du tar i den. Tittelen. Omslagsillustrasjonen. Den fysiske vekten. Det er en lett bok, ikke fordi den er enkel eller spesielt lettlest (for det er den ikke!), men fordi fortellingen hviler fjærlett over handlingen. Som snø som legger seg over en grå novemberhverdag og gjør den myk og vakker, selv om man vet hva som ligger under. Det er en vakker og skjør fortelling, og en "smakebit" av innholdet kan gjøre stor skade. Som å røpe relasjonene mellom personer, for eksempel. Så jeg vil heller fortelle litt om tema og motiv. Og språk og form.

Vi begynner med det siste. Språk og form. Romanens synsvinkel hopper mellom de tre unge hovedpersonene, Julie, Sigurd og Mats. Julie og Mats er åpenbart bokmålsfolk, mens nynorsken ligger Sigurds hjerte nærmest. Effekten er interessant, om enn noe forvirrende, særlig ettersom Julie og Sigurd kommer fra den samme, navnløse bygda. Men hvem vet? Kanskje det er ei bokmålsdominert bygd med sterk målrørsle, eller vice versa? Uansett, språk og synsvinkel varierer, og de tre personene forteller gjerne om flere episoder og lengre tidsrom hver gang de har ordet. Noen ganger overlapper de, slik at den ene foregriper det den andre siden vil fortelle om, og ofte får leseren føle kontrastene mellom hvordan to personer kan oppfatte en og samme hendelse. Resultatet er at fortellingen ikke får noen egentlig helt eller antihelt. Personene forblir mennesker.

Men la oss hoppe til motivet og det lille jeg har tenkt å fortelle om handlingen! Tre unge menn fra samme bygd blir drept av en veibombe i Afghanistan. En bror og sønn blir revet bort. En familie rakner. I nabohuset rakner bare én, i det skjulte. Han har mistet mannen han elsket, eller hatet. Eller kanskje helst begge deler. Og han kan ikke si noe.

Det får holde!
Romanen vår behandler flere tema, hvorav de viktigste er sorg, galskap og kjærlighet. Kjærlighet til familie og hjembygd, kjærlighet som gjør uendelig vondt. Kjærligheten som forsvinner eller som ikke vil komme, og som istedenfor blir en klam arm som holder deg fast og lager røde merker på huden din. Det er en vond bok for dem som har mistet noen de er glade i, men den er likevel utrolig god. God og skjør, og skjørheten passer så uendelig godt til Julie, Sigurd og Mats, disse små personene som bare eksisterer i et blaff, fra du tar opp boken for første gang og til du legger den fra deg uten bokmerke i. De eksisterer så kort, tar så liten plass i vår virkelighet. Prøver de å fortelle oss noe mens de er sammen med oss? Noe mer enn at livet kan bli uendelig vanskelig og vondt? Kanskje at sorgen en gang tar slutt? At hverdagen er nødt til å vinne frem?

Og min ærlige mening om romanen? Jeg elsket den! Løp og kjøp!

Kommentarer

  1. Helt enig med deg. Boken er fantastisk. I dag har jeg fått eksamensoppgave fra Høgskulen i Volda og hvilken bok skal jeg analysere? Jo, Alle vil hjem, ingen vil tilbake. Har aldri gleda meg mer til en oppgave.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, kommentarer, supplerende informasjon og alt annet som er relevant og formidles i en ålreit tone. Usaklige, frekke og ufyselige kommentarer vil bli slettet.